En helt vanlig dag på jobben…

Klokka 7 begynner vi å røre på oss i hver vår køyeseng på casa allianza. Halv 8 springer vi ut dørene og nedover bakkene i Obrajes før vi hiver oss inn på en minibuss. Det er trangt og bråkete, men det duger fint når prisen er under en krone. 4 forskjellige busser må vi ta før vi når målet; Centro de Salud de Lotes y Servicios, som er et av flere offentlige helsesenter på El Alto. Klokka 9 er vi klare til dagens dyst. Våre oppgaver på senteret er kontroll av gravide (BT, puls, temp, vekt osv.), vaksinasjon av barn, sårstell, samt diverse målinger av de som skal inn til legen. Arbeidsdagen er umulig å forutse. Noen dager er det fullt kjør hele  dagen, med flere pasienter inne til undersøkelse samtidig. Andre dager er det roligere. Men vi er aldri arbeidsløse. I stille stunder ruller vi bomullsdotter eller bretter kompresser.

Omtrent annenhver uke har vi vært ute på “landsbygda” og vaksinert. Da har vi med oss kjølebager med vaksiner og går fra dør til dør. Det er utrolig spennende å få møte folkene der de bor og få se hvordan de lever. Det er varierende hvordan vi blir møtt, noen lar seg gjerne vaksinere, mens andre ikke ser vitsen. Det er sjelden vi slipper innforbi dørene, og vaksinasjonen skjer som regel ute på gata.

Når en først har begynt å gratulere folk med dagen på denne siden, kan en ikke plutselig stoppe! Denne gangen vil vi få hilse til Astrid, Ingrid “frøken fryd”, Hannes bestefar Arne og Signe (som vi skal feire i kveld) ) Hurra hurra!

I Thor Heyerdahls fotspor…

Da har sikkert alle ivrige lesere av denne bloggen fått med seg at herr og fru Bentsen har ankommet Bolivia. De klarer seg bra i høyden og koser seg og klyper seg i armen når de synes alt virker ufattelig. De to siste døgnene har vi tilbragt ved og på Titicacasjøen. Ikke mange busstimer utenfor La Paz ligger verdens høyest beliggende navigerbare innsjø. 3856 (for å være pinlig nøyaktig) moh ligger denne innsjøen som deler Peru og Bolivia. Vannet er klart og blått og speiler vakkert himmel og fjell. Det var en fantastisk tur vi hadde dit, om enn litt for kort. Med det været vi hadde var det et sånn sted vi kunne vært i en ukes tid for å bare “være”. Titicacasjøens største øy heter Isla del sol eller Soløya. Her bor det ca 4000 mennesker i 4 landsbyer. 1,5 times båttur, og vi var på denne flotte øya, med en unik og rolig atmosfære. Vi hadde en gåtur her, og fikk sett noen inkaruiner på veien. Her kommer noen bilder for å gi dere et lite inntrykk av herligheten:

Reisefølget med Titicacasjøen i bakgrunnen

Titicacasjøen igjen. Copacabana, byen vi bodde i ligger foran. Den høyeste av de to fjelltoppene besteg vi tidlig mandag morgen. Slik så det ut derfra:

  

Noen bilder fra Soløya:

Det siste bildet, der sola gikk ned over Titicacasjoen dedikerer vi til Bente (nybakt mor fra rygene) og Ida (ex voluntor fra lund) som har hatt bursdag siden sist

Chilling in Chile 8)

Etter to dager på jobb pakka vi sakene og dro på langhelgetur til Chile, nærmere bestemt badebyen Arica. Vi dro sammen med Sissel fra Lindesnes og Kristin fra Marnadal som også er voluntører her. 9 timer satt vi på bussen inkludert en times tid på grensa. Hurra for EØS, EU, Sjengen (litt uenighet her) som gjør at vi kan ferdes mellom våre naboland så lett! Turen ned fra høyfjellet til ørkenen var virkelig flott. Bare se her:

Vel framme kjente vi den oksygenrike lufta og sjølukta slå imot oss. Fantastisk opplevelse for to “havets kvinner” som oss. Klimaet, miljøet og landskapet var helt annerledes der enn her. Stillesjøen (som Sissel kalte det) så langt øyet kan se den ene veien, ørken den andre, sykkelpolitiet patruljerte langs de lange strendene, folk som turde prøve seg på engelsk, fin temperatur, høyere priser, fine biler som stoppet når vi skulle over veien…

Vi fant oss et greit hostel i gåavstand til sentrum. underholdning fikk vi hver gang vi skulle ut og leste på skiltet på døra.

Dagene gikk fort og inneholdt stort sett strand, shopping, spising og soving (NM i alliterasjon). Herlig med litt avkobling og ikke minst å kjenne litt sol og varme! For de som måtte lure blir man ikke brune i Bolivia, bare solbrente. Kjempegreier det! Søndag bar det oppover i fjellheimen igjen, og mandag morgen var vi klare for jobb igjen. Skal snart prøve å gi dere et lite inntrykk av hvordan arbeidet vårt er, det er ganske så annerledes enn det vi er vant med!

Denne gangen sender vi de hjertligste gratulasjoner til Linn, David, Mita og Birger. Gratulerer med dagene